**** Oppdatert sekvens for V2467 Cygni = Nova Cygni *****

Det er laget en liste over sammenligningsstjerner etc. (en såkalt
sekvens) for novaen som blusset opp i Svanen (Cygnus) i midten av
mars. Sekvensen er nå utvidet ned til magnitude V = 14.6 basert
på CCD-fotometri av A. Henden, AAVSO. Sekvensen (versjon 5/4-2007)
finnes på http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/V2467_Cyg.seq .
Det er ikke gjort noen endringer på stjernene (de av mag. V = 11.8
og klarere) som var med i forrige versjon av sekvensen.

Minner om at Birger Andresen har laget karter for novaen:
http://www.taf-astro.no/vs/vs_kart/V2467_Cyg_c.gif
http://www.taf-astro.no/vs/vs_kart/V2467_Cyg_d.gif

Etter min mening er det behov for å oppdatere (d)-kartet,
samt å supplere med et nytt (e)-kart som dekker 30'x30'.

Visuelle observasjoner rapportert til Variable Stjernegruppen i
NAS indikerer klarest lysstyrke ved de to første observasjonene
(kvelden 16. mars, mag. 7.6-7.9), mens siste observasjon (fra natt
til 5. april) viste at den hadde avtatt med over 3 magnituder.

                                 Med vennlig hilsen
                                  Bjørn H. Granslo

Undertegnede har laget en sekvens for denne klassiske novaen.
Sekvensen dekker magnitudeintervallet V = 1.6 til V = 9.5.
URL: http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/V1280_Sco.seq .
Med en deklinasjon på -32 grader er novaen er dessverre ikke synlig
fra Norge, men den er et aktuelt objekt fra sydligere breddegrader.
Novaen er lokalisert midt i mellom de klare stjernene Antares
(Alpha Scorpii) og Shaula (Lambda Scorpii).

Denne novaen ble forøvrig oppdaget fra Japan natt til 5. februar
2007 og objektet var da av magnitude 9-10. Senere har novaen blitt
mye klarere og 16. februar var den av magnitude +4 og godt synlig
uten kikkert under gode forhold.

                                      Med vennlig hilsen
                                       Bjørn H. Granslo

Tidlig i februar oppdaget japanerene Y. Nakamura (med CCD-kamera) og
Y. Sakurai (med digitalkamera) en nova av lysstyrke 9-10 i stjernebildet
Scorpius (Skorpionen). Den nye novaens posisjon er R.A. = 16h57m41s,
Dekl. = -32o20'.6 (2000.0), dette er noen grader sydøst for den klare
stjernen Antares. Objektet er dessverre ikke synlig fra Norge, men
innen rekkevidde opp til vel 50 grader nordlig bredde.

De siste dagene har novaen blitt dramatisk mye klarere! Når dette
skrives (16/2-2007) er den blitt et tydelig blotte øye-objekt og klarere
enn magnitude 4! Dette er den sterkeste novaen siden Nova Velorum 1999.

Novaen har fått den permanente betegnelsen V1280 Scorpii og oppdagelsen
ble offisielt kunngjort i IAU Circular No 8803.

                                  Med vennlig hilsen
                                   Bjørn H. Granslo

Da er TT Cas på plass på TAF-VEVEN og kartet har fått offisiell status :

<
http://www.nvg.org/org/taf/web/arkiv/artikler/stjerner/varstj/vs_kart/VAR_CAS_06\
_d.gif
>

Granslo laster sikkert opp ny versjon på sine sider så fort han får
mulighet.

    - birger




--------------------------------------------------------------------------------\
---

FESIL CONFIDENTIALITY AND DISCLAIMER NOTICE:
This e-mail, including any attachments, is confidential and intended only
for
the addressee. If you are not the intended recipient, please notify us
immediately
and delete this e-mail from your system. Any use or disclosure of the
information
contained herein is strictly prohibited.

This email message has been virus checked by the anti virus concept used in
FESIL ASA.
--------------------------------------------------------------------------------\
---

---------- Forwarded message ----------
Date: Thu, 2 Nov 2006 23:59:53 +0100 (MET)
From: Bjorn H. Granslo <b.h.granslo@...>
To: aavso-discussion@...
Cc: birger.andresen@..., b.h.granslo@...
Subject: NAS.VSS chart for Tago's object VAR CAS 06 = TYC 3656-1328.


A NAS.VSS chart by Birger Andresen and undersigned is available.
This (d) scale 60'x60' chart has been validated and is placed at

http://www.astro.uio.no/~bgranslo/charts/VAR_CAS_06_d.gif

V-magnitudes of the comparison stars are obtained from Tycho-2
catalogue w/Bessell and TASS Mark IV system. All comparison
stars have B-V < 0.7.

                                          With best regards,
                                           Bjorn H. Granslo
                                     Norwegian Astronomical Society
                                         Variable Star Section

Det er bedre å bruke sekvensen (en liste over sammenlignigsstjerner
med lysstyrkedata etc.) som jeg har laget for dette nye objektet:

http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/Var_Cas_2006.seq

Sekvensen er foreløbig av kategori 3 og dekker magnitudeintervallet
fra V = 6.9 til V = 9.9. Opplysningene om sekvensstjernene er
kvalitetssjekket og jeg har brukt de beste tilgjengelige kildene for
lysstyrker (V-magnituder) og fargeindekser (B-V). Jeg begynte å
arbeide med sekvensen sent tirsdag kveld men rakk dessverre ikke
å meddele resultatene før jeg måtte hjem i natt.

Det klarnet delvis opp i natt og jeg lyktes i å få lokalisert og
observert den nye variable stjernen med teleskop. En visuell fra
1. november kl. 01:47-01:49 norsk normaltid gav som resultat at
den nye variable stjernen var 0.5 mag. (5 Pogson trinn) svakere enn
sammenligningsstjerne D, lik i lysstyrke med stjerne E og 0.5 mag.
(5 trinn) klarere enn stjerne F. Dette skulle gi magnitude 8.6 for
det nye objektet. Observasjonen var av klasse 1 (dvs. en sikker
observasjon) og ble foretatt med en 6 tommer (15.2 cm) f/5 reflektor
og 17 mm okular (44 ganger forstørrelse). Observasjonsstedet var
Fjellhamar, rett øst for Oslo.

                                Med vennlig hilsen
                                 Bjørn H. Granslo

=========================================================================

On Wed, 1 Nov 2006, Birger Andresen wrote:

>> Posisjonen samsvarer med stjernen TYC 3656-1328 med
>> kataloglysstyrke ca. V = 11.4.
>
> Tja, noe ideelt kart er ikke det vi har for TU Cas, men det kan jo
> brukes i
> påvente av noe bedre (hvis den holder seg klarere enn ca. 9.mag.) :
>
>
http://www.nvg.org/org/taf/web/arkiv/artikler/stjerner/varstj/vs_kart/TU_Cas_a.g\
if
>
> TYC 3656-1328 befinner seg litt ned til høyre for SX Cas. Nærmere
> bestemt i retning "kl. 5" fra SX Cas og bittelitt lengre unna SX Cas
> enn den nærmeste stjernen opp "kl. 10" for SX Cas.

> Posisjonen samsvarer med stjernen TYC 3656-1328 med
> kataloglysstyrke ca. V = 11.4.

Tja, noe ideelt kart er ikke det vi har for TU Cas, men det kan jo brukes i
påvente av noe bedre (hvis den holder seg klarere enn ca. 9.mag.) :

http://www.nvg.org/org/taf/web/arkiv/artikler/stjerner/varstj/vs_kart/TU_Cas_a.g\
if

TYC 3656-1328 befinner seg litt ned til høyre for SX Cas. Nærmere bestemt i
retning "kl. 5" fra SX Cas og bittelitt lengre unna SX Cas enn den nærmeste
stjernen opp "kl. 10" for SX Cas.

    - birger




--------------------------------------------------------------------------------\
---

FESIL CONFIDENTIALITY AND DISCLAIMER NOTICE:
This e-mail, including any attachments, is confidential and intended only
for
the addressee. If you are not the intended recipient, please notify us
immediately
and delete this e-mail from your system. Any use or disclosure of the
information
contained herein is strictly prohibited.

This email message has been virus checked by the anti virus concept used in
FESIL ASA.
--------------------------------------------------------------------------------\
---

*** Nyoppdaget lyssterk variabel stjerne i Cassiopeia ***

Det er oppdaget en ny og lyssterk variabel stjerne i stjernebildet
Cassiopeia i posisjon R.A. = 00h09m22s.04, Dekl. = +54o39'43".8
(2000.0). Posisjonen samsvarer med stjernen TYC 3656-1328 med
kataloglysstyrke ca. V = 11.4.

31. oktober (kl. 12:15 norsk normaltid) ble imidlertid magnituden
rapportert til 7.5, altså innen rekkevidde med en vanlig
prismekikkert. Stjernen har raskt blitt klarere siden observasjoner
fra 27/10 (kl. 10:49) og 29/10 (kl. 10:52) gav henholdsvis magnitude
10.5 og 8.8.

Oppdageren var japaneren Akihiko Tago som brukte et Canon EOS 20Da
digitalkamera.

Når dette skrives er det nye objektets natur er uavklart,
bl.a. fordi det så langt ikke foreligger noen spektroskopiske
registeringer. Observasjoner og bilder er meget velkomne.
[Ref. Central Bureau Electronic Telegram No. 711 og No. 712]

                                  Med vennlig hilsen
                                   Bjørn H. Granslo
                             (Variable stjerneguppen i NAS)

Undertegnede har laget en sekvens for den langperiodiske variable
stjernen S Camelopardalis. Sekvensen går fra magnitude V = 6.8
og til V = 11.9 og dette er betydelig mer enn S Camelopardalis'
observerte lysvariasjon. Denne variable stjernen er blitt fulgt
av norske observatører siden 1980-tallet. Sekvensen, som er i
regi av variabelseksjonen i NAS og datert 30/10-2006, finnes på
nettadressen http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/S_Cam.seq .

                                         Med hilsen
                                      Bjørn H. Granslo

Det er den siste tiden blitt laget to nye sekvenser i regi av
Variable Stjernegruppen i Norsk Astronomisk Selskap.

Den første dekker V Lacertae, Z Lacertae og RR Lacertae. Dette er
tre stjerner av den kefeidevariable typen og lokalisert noen grader
sydøst for Delta Cephei. Sekvensen er datert 30/9-2006 og dekker
magnitudeområdet V = 7.6 til V = 10.0. Adressen til sekvensen er
http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/V_Z_RR_Lac.seq .

Den andre sekvensen omfatter R Ursae Minoris, en langperiodisk variabel
som har vært fulgt av norske observatører siden 1976. Denne sekvensen,
med dato 3/10-2006, dekker lysstyrkeintervallet V = 8.1 til V = 11.8 og
dette er klart mer enn den observerte variasjonen til R UMi. Sekvensen
finnes på http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/R_UMi.seq .

                                        Med vennlig hilsen
                                         Bjørn H. Granslo

Viser til siste nr. av Astronomi og med meldinger på NAS mailingliste,
og vil med dette minne dere på KAF's jubileumskonferansen i Kongsberg
29 – 31 september i år.
http://web.mac.com/ckjaernet.

Spesielt vil jeg denne gangen gjøre dere oppmerksomme på
prekonferansen 27 – 29 september på Persbuhaugen.
Ideen med denne konferansen var å tilby et opplegg for praktiske
observasjoner, og som et tilbud også til de "langveisfarende"
konferansedeltakere som når de først tok seg turen til Kongsberg
gjerne også så seg muligheten til å ta et par dager ekstra fri.

Vi har reservert plass på hytter for ca 20 personer. Fordelt på min og
Øivind Tangens hytte på Persbuhaugen  +   to utleie hytter på Veggli
Fjellstove.

Vil selvsagt presisere at prekonferansen er et tilbud til alle, og det
er heller ingen betingelse at en deltar på hovedkonferansen i
Kongsberg. Nærmere orientering om priser o.l finner dere i linken.

Selv om utstyret i observatoriet på Persbuhaugen er "rigget for CCD"
så betyr ikke det at det ikke vil være muligheter for visuelle
observasjoner. Vi vil bl.a. stille med en 18" Obsession, og jeg regner
med at en del av deltakerene tar med eget utstyr.
På stedet vil det også være en EQ6 montering som kan benyttes.

Men "Temaet" for prekonferansen (altså det vi behandler i plenum og
bruken av observatoriet), vil være  CCD baserte observasjoner.
Her vil vi ta for oss grunnleggende CCD teori, drøfte noen begreper og
ved hjelp av praktiske øvelser se hvordan vi best kan optimalisere en
CCD registrering.
Vi vil også gjennomgå nødvendig programvare for registreringer og
prosessering av noen LRGB motiver som galakser, emisjonståker etc.
Vi vil også ta noen registreringer av de siste og mest aktuelle
supernovaene, bestemme lysstyrken og gå igjennom prosedyrer for
verifisering og innrapportering av en supernova registrering.

Geir Klingenberg har sagt seg villig til å ta ansvaret for fotometri
delen og jeg selv vil ta ansvaret for grunnleggende CCD teori.
Ser heller ikke bort fra at behovet for å gjennomgå grunnleggende bruk
av webcam, digital SLR for astronomiske observasjoner også blir
gjennomgått.
Men programmet vil vi justere etter antall deltakere og de behov og
ønsker som måtte melde seg.

Persbuhaugen er for Øivind og meg et sted for astronomi og rekreasjon.
Så det er også vår ambisjon at de av dere som vil bli litt bedre kjent
med Vegglifjell her ved inngangen til Hardangervidda skal få anledning
til det . Ta med godt fottøy.

Håper så mange som mulig av dere benytter anledningen til å delta på
de forskjellige aktivitene som KAF herved innbyr til.
Selv om påmeldingfristen til prekonferansen er 10 satt til august, så
hadde det vært fint om dere som vurderer deltakelse registrerer dere.


Mvh
Ståle Kildahl

Fire amatør-astronomer var delaktige i oppdagelsen av XO1b (de er
listet sist i paperet under). De er medlemmer av og er kjente navn i
AAVSO og CBA.

http://fr.arxiv.org/PS_cache/astro-ph/pdf/0605/0605414.pdf

http://hubblesite.org/newscenter/newsdesk/archive/releases/2006/22/full/

--
Geir Klingenberg
http://asp.jm-data.no/geke15obs/

***** Observations of V2362 Cygni (Nova 2006) *****

Observer: B. H. Granslo (Fjellhamar, Norway).

1. Visual Observations

Year Date UT      Estimates [class]  Magn.  Instrument
2006 Apr  5.902   C-2;D=V;E+6 [1]     8.5   10.0-cm refr. (40x)
2006 Apr  6.105   B-5;D+2 [1]         8.3   20.3-cm SCT (83x)
2006 Apr  7.842   D-4;E+2 [1]         8.9   20.3-cm SCT (100x)
2006 Apr 10.905   F-2;G+4 [1]         9.7   20.3-cm SCT (100x)
2006 Apr 14.998   F-5;G+2;H+4 [1]    10.0   20.3-cm SCT (100x)
2006 Apr 17.090   G-4;H-1;K+4 [1]    10.5   20.3-cm SCT (83x)
2006 Apr 18.083   G-2;H+1 [1]        10.3   20.3-cm SCT (100x)
2006 Apr 19.078   G-4;H-1;K+4 [1]    10.5   20.3-cm SCT (100x)
2006 Apr 21.055   G-4;H=V;K+3 [1]    10.5   20.3-cm SCT (100x)
2006 Apr 21.993   H-2;K+2 [1]        10.6   20.3-cm SCT (100x)
2006 Apr 28.067   H-5;K=V;L+4 [1]    10.9   20.3-cm SCT (118x)

The observations are Pogson step estimates. Identifications and
V magnitudes of comparison stars were taken from the sequence of
Variable Star Section, Norwegian Astronomical Society.

2. CCD Observations

Year Date UT     Magnitude (error)    Comp. stars  Instrument
2006 Apr 15.095  V = 9.90 (+/-0.05)   ZF, ZG, G   20.3-cm SCT + CCD
2006 Apr 21.076  V = 10.40 (+/-0.05)  ZF, ZG, G   20.3-cm SCT + CCD

2006 Apr 15.126  Rc = 9.04 (+/-0.07)  ZG, G       20.3-cm SCT + CCD
2006 Apr 21.092  Rc = 9.37 (+/-0.07)  ZG, G       20.3-cm SCT + CCD

Observations are differential photometry with V and Rc filters.
Identifications of comparison and reference stars are from
http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/V2362_Cyg.seq .
Note for Apr. 15.126 and Apr 21.092: Assuming Rc = 10.00 for both
ZG and G.

                                   Yours sincerely,
                                   Bjorn H. Granslo

Det har dukket opp en nova i Cygnus (Svanen) og siden den har blitt
relativt klar (maksimum magnitude 8) har jeg laget en NAS.VSG-sekvens med
bl.a. data for foreslåtte sammenligningsstjerner. Sekvensen finnes også
på http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/V2362_Cyg.seq . Ved behov
vil sekvensen bli revidert og utvidet til svakere magnituder. Versjonen
per 8. april 2006 dekker magnitudeintervallet V = 7.2 til V = 11.9. Siden
fotometrien etc. for stjernene burde være godt kvalitetssjekket ber jeg
om at NAS.VSG-observatører fortrinnsvis gjør bruk av sekvensensstjernene
A-N til visuelle observasjoner og differensiell fotometri med V-filter.

Jeg satser på at Birger Andresen snart kan lage et NAS.VSG-kart
som gjør bruk av denne sekvensen. Når dette skrives er det spesielt behov
for et sekvenskart som dekker 1 grad x 1 grad. AAVSO har et slikt kart og
flere av NAS.VSG-sekvensstjernene er med på dette kartet. På AAVSO-kartet
er det imidlertid også tatt med en del røde lysstyrkestjerner som er
mindre egnede til visuelle observasjoner.

                                        Med vennlig hilsen
                                         Bjørn H. Granslo
                                       (Gruppeleder NAS.VSG)

========================================================================


          Norwegian Astronomical Society - Variable Star Section

        ***** V and B-V Sequence for V2362 Cygni (Nova 2006) *****

           Compiled by Bjorn H. Granslo (version 2006 April 8)

2107+44  V2362 Cyg  [R.A. = 21h11m32s.35, Decl. = +44o48'03".7 (2000.0)]

V2362 Cygni = Nova Cyg 2006: This object was discovered by H. Nishimura
    (Miyawaki, Kakegawa, Japan) on two exposures from 2006 Apr. 2.81 UT
    (mag. 10.5). Its spectrum showed features typical of a classical nova,
    including an H_alpha line with a P-Cyg profile. This object reached
    magnitude V = 7.8 on Apr. 6.4 UT, while it was at least as faint as
    red magnitude 18 before the eruption. Measurements by H. Maehara from
    Apr. 5.81 UT indicate V = 8.22 and B-V = 0.68, while G. Klingenberg
    has V = 8.87 and B-V = 1.05 (errors +/-0.1 mag.) for Apr. 7.37 UT.
    [Ref. IAUC 8697, IAUC 8698, CBET 466, AAVSO, VSNET].

Status: This category 3 sequence can be used for observing and
    reporting. It is primarily intended for visual observations, but with
    care it may also be used for those using CCD and V and B-V filters.

1. Sequence Stars

Id   R.A. (2000.0) Decl.  Star Name      V-mag  eV  Ref   B-V  eB-V Ref
       h  m   s    o  '  "
A   21 06 52.5 +45 40 32  HD 201270       7.24 0.01 GCPD  0.56 0.02 GCPD
B   21 12 28.4 +44 31 54  HD 202124       7.75 0.03 TYC2  0.19 0.03 TYC2
C   21 17 20.6 +46 04 25  HD 202878       8.29 0.03 TYC2  0.00 0.03 TYC2
D   21 13 56.7 +44 00 17  HD 202384 AB    8.51 0.03 TYC2  0.62 0.03 TYC2
E   21 14 06.4 +44 38 06  HD 202392       9.09 0.03 TYC2  0.21 0.04 TYC2
F   21 09 16.9 +44 53 10  BD +44 3715     9.50 0.06 TASS  0.0  0.1  TASS
G   21 12 03.0 +44 44 57  BD +44 3733    10.14 0.06 TASS  0.2  0.1  TASS
H   21 11 18.1 +44 58 34  BD +44 3729    10.40 0.06 TASS  0.6  0.1  TASS
K   21 11 22.4 +44 42 40  TYC 3181-2885  10.79 0.06 TASS  0.6  0.1  TASS
L   21 11 16.1 +44 46 41  TYC 3181-1401  11.29 0.07 TASS  0.3  0.1  TASS
M   21 11 45.0 +44 45 30  TYC 3181-1907  11.64 0.08 TASS  0.4  0.2  TASS
N   21 11 33.0 +44 49 30  TYC 3181-1727  11.94 0.09 TASS  0.6  0.2  TASS

Notes:
Star A = BD +45 3410 = TYC 3588-6291: V magnitudes and B-V colours are
    derived from data obtained at GCPD, The Lausanne Photometric Database
    [GCPD] (Mermilliod et al.) . GCPD V is mean of Oja (1986) and Olsen
    (1983), GCPD B-V is from Oja, with estimated error. V = 7.25
    (+/-0.03), B-V = 0.57 (+/-0.03) [TYC2].
Stars B-E: V and B-V are derived from Tycho-2 BT and VT photometry
    (Hog et al. 2000) by using the procedure of Bessell (2000) [TYC2].
Star B = BD +43 3842 = TYC 3181-3951: Suspected variable NSV 13600, mag.
    7.74 - 7.80 V [GCVS] (Samus, Durlevich et al. 2004). Hiltner and
    Johnson (1956) have V = 7.80 and B-V = 0.22, while Fernie (1983) has
    V = 7.84 and B-V = 0.25, these measurements were obtained via GCPD.
    V = 7.77 (+/-0.07) [TASS] (Droege et. al).
Star C = BD +45 3484 = TYC 3589-2372: V = 8.34 (+/-0.08) [TASS].
Star D = BD +43 3854 = TYC 3181-5289: Double star COU 2299, mag. 9.4 and
    9.6, sep. 0"4., p.a. 29 deg. (epoch 1994) [WDS] (Worley and Douglass
    1996). V = 8.48 (+/-0.06), Ic = 7.81 (+/-0.04) [TASS].
Star E = BD +44 3747 = TYC 3181-5029: V = 9.09 (+/-0.05) [TASS].
Stars F-N: V magnitudes are from The Amateur Sky Survey, Mark IV system
    (Droege et al.), while B-V colours are derived from TASS V and Ic
    magnitudes, using the relation B-V = -0.03 + 1.01 * (V - Ic) [TASS].
Star F = TYC 3180-0787: V = 9.45 (+/-0.04), B-V = 0.09 (+/-0.04)
    [TYC2]. Ic = 9.47 (+/-0.07) [TASS]. J = 9.28 and H = 9.30, errors are
    typically 0.02-0.03 mag. [2MASS] (Cutri et al. 2003).
Star G = TYC 3181-1511: V = 10.05 (+/-0.06), B-V = 0.23 (+/-0.06)
    [TYC2]. Ic = 9.91 (+/-0.06) [TASS]. J = 9.54, H = 9.55 [2MASS].
Star H = TYC 3181-0445: V = 10.42 (+/-0.09), B-V = 0.47 (+/-0.09)
    [TYC2]. Ic = 9.83 (+/-0.08) [TASS]. J = 9.31, H = 9.09 [2MASS].
Star K: V = 10.91 (+/-0.11), B-V = 0.34 (+/-0.11) [TYC2]. Ic = 10.22
    (+/-0.08) [TASS]. J = 9.86, H = 9.69 [2MASS].
Star L: Ic = 10.96 (+/-0.09) [TASS]. J = 10.49, H = 10.44 [2MASS].
Star M: Ic = 11.24 (+/-0.09) [TASS]. J = 10.65, H = 10.59 [2MASS].
Star N: Ic = 11.34 (+/-0.09) [TASS]. J = 10.91, H = 10.72 [2MASS].

2. Other Reference Stars

Id   R.A. (2000.0) Decl.  Star Name      V-mag  eV  Ref   B-V  eB-V Ref
       h  m   s    o  '  "
ZA  21 13 36.1 +45 10 08  HD 202312       7.36 0.03 GCPD  0.89 0.03 GCPD
ZB  21 09 26.0 +45 13 56  HD 201637       8.34 0.04 TYC2  1.15 0.04 TYC2
ZC  21 12 12.7 +45 18 11  BD +44 3735     8.58 0.03 TYC2  1.07 0.04 TYC2
ZD  21 13 48.5 +45 14 49  BD +44 3745     9.39 0.04 TYC2  0.00 0.04 TYC2
ZE  21 09 22.1 +44 41 30  BD +44 3716     9.66 0.05 TYC2  0.59 0.06 TYC2
ZF  21 11 36.7 +44 48 33  BD +44 3732     9.68 0.05 TYC2  1.4  0.1  TYC2
ZG  21 10 43.7 +44 48 43  BD +44 3725    10.06 0.06 TASS  0.1  0.1  TASS
ZH  21 10 25.6 +44 48 00  BD +44 3722    10.82 0.07 TASS  0.6  0.1  TASS

Notes:
Star ZA = BD +44 3741 = TYC 3589-6583: GCPD V and B-V are means of two
    sources. V = 7.33 (+/-0.03), B-V = 0.88 (+/-0.03) [TYC2].
Star ZB-ZF, TYC2 V and B-V, see note for sequence stars B-E.
Star ZB = BD +44 3717 = TYC 3588-11767: V = 8.38 (+/-0.06) [TASS].
Star ZC = TYC 3589-0202: Wrambdemark (1973) has V = 8.59 and
    B-V = 1.08. V = 8.61 (+/-0.06), Ic = 7.61 (+/-0.05) [TASS].
Star ZD = TYC 3589-7392: V = 9.39 (+/-0.06), Ic = 9.28 (+/-0.05) [TASS].
Star ZE = TYC 3180-1221: V = 9.66 (+/-0.07), Ic = 9.06 (+/-0.07) [TASS].
Star ZF = TYC 3181-1159: TYC2 V and B-V, see note for sequence stars
    B-E. V = 9.71 (+/-0.07), Ic = 8.36 (+/-0.08) [TASS]. J = 7.18,
    H = 6.50 [2MASS]. This star is located 55".7 ENE of V2362 Cygni.
Star ZG-ZH: TASS V and B-V, see note for sequence stars F-N.
Star ZG  = TYC 3181-0375: V = 10.05 (+/-0.06), B-V = 0.06 (+/-0.06)
    [TYC2]. Ic = 10.01 (+/-0.08) [TASS].
Star ZH = TYC 3181-0655: Ic = 10.16 (+/-0.08) [TASS].

Acknowledgements:
The web sites of VizieR Service at Centre de Donnees astronomiques
de Strasbourg, Lausanne General Catalogue of Photometric Data (GCPD),
The Amateur Sky Survey (TASS), and American Association of Variable
Star Observers (AAVSO) have been consulted in preparing this sequence.

References:
Bessell M.: 2000, Publ. Ast. Soc. Pacific, 112, 961.
Cutri R. M. et al.: 2003, 2MASS All-Sky Catalog of Point Sources,
    IPAC/California Institute of Technology. [2MASS]
Droege T. et al.: "The TASS Mark IV Engineering Run Database",
    URL: http://sallman.tass-survey.org/servlet/markiv/ . [TASS]
Fernie J. D.: 1983, Astrophys. Journ. Suppl. 52, 7.
Hiltner W. A., Johnson H. L.: 1956, Astrophys. Journ. 124, 367.
Hog E. et al.: 2000, "The Tycho-2 Catalogue of the 2.5 Million
    Brightest Stars", Astron. Astrophys. 355, L27. [TYC2]
Mermilliod J.-C., Hauck B., Mermilliod M.: "The General Catalogue of
    Photometric Data", University of Lausanne, Switzerland.
    URL: http://obswww.unige.ch/gcpd/gcpd.html . [GCPD]
Oja T.: 1986, Astron. Astrophys. Suppl. 65, 405.
Olsen E. H.: 1983, Astron. Astrophys. Suppl. 54, 55.
Samus N. N., Durlevich O. V., et al.: 2004, Combined General Catalogue
    of Variable Stars (GCVS4.2, 2004 Ed.). The most updated version
    is at http://www.sai.msu.su/groups/cluster/gcvs/gcvs/ . [GCVS]
Worley C. E., Douglass G. G.: 1996, "The Washington Visual Double Star
    Catalog, 1996.0", US Naval Observatory. [WDS]
Wrambdemark S.: 1973, Astron. Astrophys. Suppl. 11, 365.

Hei,

Den kataklytmiske stjernen SDSS J080434.20+510349.2 var intill nylig
aldri blitt observert i utbrudd. For noen dager siden (4. Mars)
rapporterte Elena Pavlenko at stjernen var blitt 4.5 magituder
sterkere, og en forespørsel om observasjoner ble sendt ut bl.a. via
Center for Backyard Astrophysics sin mailingliste (se under).

Blant andre har Bjørn Håkon Granslo og undertegnede observert
utbruddet, som bare varte i noen dager. En lyskurve finnes på
web-siden min, og viser en periode på ca. 1.42 timer, noe som stemmer
overens med den spektroskopiske perioden Elena Pavlenko refererer til.

De såkalte "superhumps" som sees i lyskurven gjør det overveiende
sannsynlig at stjernen kan klassifiseres som en SU UMa stjerne. Se
også http://home.mindspring.com/~mikesimonsen/cvnet/, som bl.a.
inneholder info om de ulike typene kataklytmiske stjerner.

--
Geir Klingenberg
Bossmo Observatory, Norway
http://asp.jm-data.no/geke15obs/


On 3/5/06, Joe Patterson wrote:
>
> Dear (northern) CBAers,
>
> I just received this from Elena Pavlenko.  It sounds mighty interesting,
> and is mighty current!
>
> Have a shot at it!
>
> joe
>
> ---------- Forwarded message ----------
> Date: Sun, 5 Mar 2006 15:05:41 +0200
> Subject: SDSS080434.20+510349.2 is 4.5 mag brighter
>
> Dear Joe,
>
> Last night (March 04/05), starting BVRI
> photometry with 2.6-m Shain telescope of the
> Crimean astroph. obs. at ~19h UT,
> I found CV SDSS 080434.20+510349.2 at 4.5 mag
> brighter than before. Accordingly to P. Szkody,
> this object was 17.9 - 18.3, its spectroscopical
> period 1.42 hrs is twice the photometrical one
> (42.5 min). During ~0.2-d time interval this
> object could display fast 0.5-mag brightening,
> the 42.5-min oscillations increase their amplitude
> from 0.05 mag to 0.2 mag!  At another time
> this star could show no brightness oscillations.
> No brightenings/outbursts were known so far
> for this object. During this bright state
> over ~4 h duration the star displayed both oscillations
> and quiet state, and mean brightness remained stable.
>
> As long as it is 14th mag star, it is  accessible
> for the amathor observation!
>
> Elena Pavlenko
>
>
> ____________________________________________________________
> Center for Backyard Astrophysics (CBA) mailing lists
> http://cba.phys.columbia.edu/communications/mailing-lists/

Hei!
Natt til tirsdag 21/2-2006 fikk jeg ogsaa observert RS Ophiuchi
med CCD-kamera. Under foelger rapporten som er sendt til VSNET.
Her er ogsaa oppgitt adressen til JPEG-versjonen av bildet.
Feltet er 30'x20' og RS Oph er dem klareste stjernen paa bildet.
Selv om himmelen var blitt lys (nautisk demring med Solen 7,2
grader under horisonten) kom feltet bra frem. Det var ikke
vanskelig aa utfoere fotometrien paa det originale behandlete
bildet i FITS-format vha. AIP4WIN-programmet.


                                  Bjoern H. Granslo

=================================================================


---------- Forwarded message ----------
Date: Wed, 22 Feb 2006 00:50:36 +0100 (MET)
From: Bjorn H. Granslo <b.h.granslo@...>
To: vsnet-obs@...
Subject: [vsnet-obs 54471] RS Oph, CCD obs. (2006 Feb 21, GRL)


Norwegian Astronomical Society - Variable Star Section

CCD observation of RS Ophiuchi from 2006 Feb 21 UT

Observer: Bjorn H. Granslo [GRL]
Location: Fjellhamar, Norway
Equipment: 20.3-cm f/3.5 SCT + ST-7 CCD + V-filter [C203+CCD]
Observations: Differential photometry

Variable YYYYMMDD(UT)   Magn  Obs  Instrum.  Mag.ref  Error
OPHRS    20060221.241   7.26V GRL  C203+CCD  NAS.VSS  +/-0.03 mag

The observation from Feb. 21.241 UT was made in strong twilight
(solar altitude -7.2 degrees). The comparison star was HD 162215
(NAS.VSS reference star J) at magnitude V = 9.31 (ref. A. Henden).

The image from Feb. 21.241 is a stack of 15x10 seconds and is placed
at http://www.astro.uio.no/~bgranslo/images/RSOph_2006Feb21_V.jpg .

                                       Yours sincerely,
                                       Bjorn H. Granslo

Hei!
Den rekurrente novaen RS Ophiuchi er i utbrudd for første gang på
21 år. Jeg fikk observert den natt til mandag (20/2-2006) og natt
til tirsdag (21/2) og disse observasjonene og mine øvrige visuelle
observasjoner fra 2006 fremkommer av vedlagte VSNET-rapport.

                                     Bjørn H. Granslo

=====================================================================

---------- Forwarded message ----------
Date: Wed, 22 Feb 2006 00:16:17 +0100 (MET)
From: Bjorn H. Granslo <b.h.granslo@...>
To: vsnet-obs@...
Subject: [vsnet-obs 54470] RS Oph, visual obs.
           (2006 Jan 25 - Feb 21, GRL)

Norwegian Astronomical Society - Variable Star Section

Visual observations of RS Ophiuchi from 2006 Jan 25 to 2006 Feb 21

Observer: B. H. Granslo [GRL]
Location: Fjellhamar, Norway.
Observations: Visual, Pogson step estimates.

Variable   YYYYMMDD(UT)  Magn  Obs  Instrum.  Mag.ref  Estimates[Cl.]
OPHRS      20060125.25   10.9  GRL  C203;100x NAS.VSS  P-5;R=V;S+5[1]
OPHRS      20060210.210  11.0  GRL  C203;100x NAS.VSS  R-1;S+5[1]
OPHRS      20060214.188   5.5  GRL  L100;25x  NAS.VSS  B-9;E+8[2]
OPHRS      20060220.207   7.1  GRL  L100;25x  NAS.VSS  E-8;F-2;G+3[1]
OPHRS      20060221.213   7.3  GRL  L100;25x  NAS.VSS  F-5;G+1[1]

The observation from Feb. 14.188 UT was made under a poor sky
(fog and high clouds), otherwise the conditions were favourable.

Sequence at http://www.astro.uio.no/~bgranslo/sequence/RS_Oph.seq .
[The most recent AAVSO charts are based on this NAS.VSS sequence.]

NAS.VSS charts, prepared by B. Andresen, are available from
http://www.astro.uio.no/~bgranslo/charts/RS_Oph_a.gif ,
http://www.astro.uio.no/~bgranslo/charts/RS_Oph_b.gif , and
http://www.astro.uio.no/~bgranslo/charts/RS_Oph_d.gif .

                                       Yours sincerely,
                                       Bjorn H. Granslo

Til tross for heller begredelige forhold )taake + sloerskyer)
klarte jeg aa sikre en visuell observasjon natt til 14. februar.
Pga. taaken maate jeg gaa opp paa en hoeyde vel en kilometer fra
der jeg bor. Da var jeg akkurat kommet hoeyt nok til at det i det
hele tatt var mulig aa observere. Jeg observerte med en 10.0-cm
f/6 refraktor (25x) paa fotostativ. Etter noen minutter leting
fant jeg feltet med RS Ophicuhi og formell observasjon ble gjort
2006 Feb. 14.188 UT (kl. 05:31 norsk tid, ca. 10 minutter at jeg
foerst saa RS Oph). Jeg kom da til at RS Oph var 0.9 mag. svakere
(9 Pogson trinn) svakere enn sammenligningsstjerne B (Zeta Ser,
V-mag. 4.6) og 8 Pogsontrinn sterkere enn stjerne D (V-mag. 6.3).
Dette skulle gi magnitude 5.5. Observasjonen var av klasse 2. Paa
det beste var grenselysstyrken med teleskopet dog ikke bedre enn
ca. mag. 7, dvs. 3-4 magnituder daarligere enn under gode forhold.
Jeg er tross alt fornoeyd med aa det var mulig aa gjoere en
brukbar observasjon av RS Ophicuhi. Jeg vil definitivt ikke
forsoekt om ikke RS Oph var i lyssterkt oppbluss.

Siden RS Oph var av mag. 4.5 halvannet doegn for min observasjon
betyr dette at novaen alt har begynt aa avta raskt i lysstyrke.

Jeg fikk ogsaa observert RS Ophicuhi under oppblusset i 1985
men da fikk jeg ikke sett stjernen foer den var avtatt til
7. magnitude.

                                    Bjoern H. Granslo

Den rekurrente novaen RS Ophiuchi er i et sjeldent oppbluss. Kvelden
12. februar (UT) ble visuell magnitude rapportert til 4.5. To dager
senere var stjernen av mag. 11.0 og naer sin normale lysstyrke.
Under foelger informasjon fra VSNET om oppblusset. Ellers er hendelsen
offisielt meddelt i IAU Circular 8671 og kunngjort i The Astronomer
Circular 2200 og AAVSO Alert Notice 335. AAVS0-meldingen finnes paa

http://www.aavso.org/publications/alerts/alert335.shtml

Det er sterkt oenskelig med observasjoner ogsaa fra Norge, baade
visuelt og CCD med filter (f.eks. Johnson V). Variable Stjernegruppen
i NAS (ved Birger Andresen) har utarbeidet karter og tilhoerende
sekvens. Dette er tilgjengelig fra (hele adressen paa en linje):

http://www.nvg.org/org/taf/web/arkiv/artikler/stjerner/varstj/vs_kart/vs_rs_oph.\
htm

                                 Med vennlig hilsen
                                  Bjoern H. Granslo

======================================================================

Date: Mon, 13 Feb 2006 09:33:28 +0900
From: NCB00451@...
Subject: [vsnet-alert 8859] RS Oph in outburst !!

        Kiyotaka Kanai (Gunma,Isezaki-shi) and Hiroaki Narumi
   (Ehime,Kita-gun) found an outburst of RS Oph as follows: !!

    Feb. 12.329 U.T.    4.5    H. Narumi (5cm F) visual
         12.348         4.6    K. Kanai  (5cm B) visual
         12.355         4.5    K. Kanai  (5cm B) visual
         12.362         4.4    K. Kanai  (3.5cm B) visual
         12.369         4.4    K. Kanai  (3.5cm B) visual
         12.376         4.4    K. Kanai  (3.5cm B) visual

                                        Kenji Hirosawa
                                          NCB00451@...
                                          Aichi, Inazawa-shi
                                          JAPAN

======================================================================

Date: Mon, 13 Feb 2006 09:38:58 +0900
From: NCB00451@...
Subject: [vsnet-alert 8860] correction RS Oph in outburst

    Sorry, following observations are true U.T.

        Kiyotaka Kanai (Gunma,Isezaki-shi) and Hiroaki Narumi
   (Ehime,Kita-gun) found an outburst of RS Oph as follows: !!

    Feb. 12.829 U.T.    4.5    H. Narumi (5cm F) visual
         12.848         4.6    K. Kanai  (5cm B) visual
         12.855         4.5    K. Kanai  (5cm B) visual
         12.862         4.4    K. Kanai  (3.5cm B) visual
         12.869         4.4    K. Kanai  (3.5cm B) visual
         12.876         4.4    K. Kanai  (3.5cm B) visual

                                        Kenji Hirosawa
                                          NCB00451@...
                                          Aichi, Inazawa-shi
                                          JAPAN

======================================================================

Date: Mon, 13 Feb 2006 07:05:15 +0100
From: Wolfgang Renz <w_renz@...>
Subject: [vsnet-obs 54403] RS Oph obs by RWG

STAR    DATE(UT)       mag   REMARKS
OphRS   20060213.163   4.8   10x70, moon, LM 6.3mag, low
OphRS   20060213.181   4.8   10x70, moon, LM 6.8mag, low
OphRS   20060213.214   4.8   10x70, moon, LM 7.4mag
OphRS   20060213.235   4.8   10x70, moon, LM 5.6mag, twilight

Clear skies
    Wolfgang

--
Wolfgang Renz, Karlsruhe, Germany
Rz.BAV = WRe.vsnet = RWG.AAVSO

======================================================================

Date: Mon, 13 Feb 2006 03:54:35 -0300
From: Sebastian Otero <varsao@...>
Subject: [vsnet-alert 8863] Chart for RS Oph

A chart for the naked eye state of RS Ophiuchi:
http://ar.geocities.com/varsao/Carta_RS_Oph_SV.htm

Cheers,
Sebastian.

======================================================================

Date: Mon, 13 Feb 2006 18:46:37 +0100
From: "gvnn64@..." <gvnn64@...>
Subject: [vsnet-alert 8866] RS Oph multicolor photometry

Sirs,
we would like to report about our recent multicolor CCD photometry
on RS Oph, obtained remotely with a robotic scope:

2006 Feb. 13.490, B= 5.65 (G. Sostero and E. Guido, Near Mayhill, NM,
     0.25-m refl.+ CCD +Johnson B filter)
2006 Feb. 13.491, V= 5.04 (G. Sostero and E. Guido, Near Mayhill, NM,
     0.25-m refl.+ CCD + Johnson V filter)
2006 Feb. 13.493, R= 4.43 (G. Sostero and E. Guido, Near Mayhill, NM,
     0.25-m refl.+ CCD + Cousins R filter)

Accuracy: +/- 0.05 magn in each color

Cheers,
Giovanni Sostero and Ernesto Guido (Remanzacco Observatory, Italy)

======================================================================
Date: Mon, 13 Feb 2006 21:19:55 +0100
From: "gvnn64@..." <gvnn64@...>
Subject: [vsnet-alert 8867] CCD image of RS Oph

An image of RS Oph near maximum light is available here:
http://astronews.uai.it/p/RS_Oph_13Feb06_Gui-Sos1.JPG

Cheers,
Giovanni Sostero and Ernesto Guido

======================================================================

Natt til 29. november 2005 ble det tatt 756 10-sekunders-eksponeringer
med CCD-kamera av feltet til den "norske" kampanjestjernen BL Cam. Hele
observasjonsøkten strakk seg over tre timer, fra rett etter kl. 01:00
norsk tid. Nå har jeg endelig fått bearbeidet bildene og gjort de
nødvendige lysstyrkemålingene. For å sikre et rimelig bra signal for
BL Cam og sammenligningsstjernene ble fotometrien utført på 42
opplinjerte og stablede bilder på 18x10 sekunder. Resultatbildene er
forøvrig korrigert for mørkestrøms- og flattfelteksponeringer. For flere
opplysninger rundt utstyr etc. henvises til rapporten "BL Camelopardalis
natten 7.-8. november 2005".

Lyskurve og måledata for BL Cam fra denne natten finnes på henholdsvis
http://www.astro.uio.no/~bgranslo/variable/BLCam_JD2453703.jpg og
http://www.astro.uio.no/~bgranslo/variable/BLCam_2005Nov29.obs .

For undertegnede ble det da i alt fire netter med data for BL Cam.
Da gjenstår det å legge opp måleresulatene i egnet format for videre
rapportering til utenlandske kontaktpersoner og eventuelt også til
AAVSO og VSNET.

                                          Bjørn H. Granslo

Jeg har også brukt RAS-observatoriet i New Mexico en del, fjernstyrt over internett.

Undertegnede har rapportert alle sine observasjoner av variable
stjerner fra desember 2005 til AAVSO. Det ble 107 visuelle
observasjoner og 3 målinger med CCD-kamera og V-filter (CCDV).
Resultatene (i AAVSO-format) og sortert etter designasjon
(omtrentlig R.A. og Dekl. for epoken 1900) finnes på

http://www.astro.uio.no/~bgranslo/variable/AAVSO_Dec2005.GRL

Fra resultatene kan det kan bemerkes at den kjente dvergnovaen
SS Cygni (designasjon 2138+43) var i oppbluss mot slutten av
måneden, mens R Coronae Borelis-type-stjernen SU Tauri (0543+19)
synes å vende gradvis tilbake til sin maksimale lysstyrke.

                            Bjørn H. Granslo (GRL)

PS. Benytter anledningen til å takke for B. Andresens årsrapport.

Hei Birger,

> Hm. Courier New forsvant visst og gav mindre opplinjering og lesbarhet enn
> jeg håpet. Jeg burde ha lagt ut lenk til pdf-versjon, tror jeg. Nuvel. de
> som måtte finne på å være interessert kan jo kopiere inn i en
> tekstbehandler og transformere til Courier New 10pt eller 12pt.

Ser helt flott ut om du bruker en e-postleser som behandler e-post som
tekst, og ikke HTML-sider, slik som mitt program :)

--
Best / Vennlig hilsen,
Mikkel Steine
mailto:deepskygazer@...

http://Messier45.com --- Search 500,000 Deep Sky objects

Det er akkurat 150 år siden prototypestjernen blant dvergnovaene ble
oppdaget. Variabiliteten til U Geminorum ble oppdaget 15. desember
1855 av John Russell Hind (London, England). U Geminorum (forkortet
U Gem) har i lang tid vært blant de mest populære variable stjernene,
også blant observatører her til lands. U Gem er synlig med et lite
teleskop når den er i oppbluss (9. magnitude), mens den fordrer et
større instrument når den er lyssvak (magnitude 14 eller 15).

Mer informasjon om U Gem finnes bl.a. på
http://www.aavso.org/vstar/vsots/0299.shtml .

Foruten U Gem oppdaget J. R.  Hind (1823-1895) 11 asteroider (fra
7 Iris til 30 Urania) og de variable stjernene R Leporis, T Tauri
og My Cephei. Han fant også Nova Ophiuchi 1848 (som senere fikk
betegnelsen V841 Oph) og dette var den første nova/supernova som ble
oppdaget siden supernovaen i 1604. Informasjonen om oppdageren er
hentet fra http://en.wikipedia.org/wiki/John_Russell_Hind .

Karter for U Geminorum (ikke ferdig evaluert når dette skrives)
og sekvens (liste over sammenligningsstjerner etc.) i regi av NAS.VSG
er tilgjengelige fra

http://www.nvg.org/org/taf/web/arkiv/artikler/stjerner/varstj/
vs_kart/vs_u_gem.htm .

                                        Bjørn H. Granslo

***** Hvordan studere variable stjerner. *****

                        Ved Bjørn H. Granslo.

[Dette er et sammendrag av et foredrag som ble holdt 29. oktober i
forbindelse med foreningen Deep Sky Explorations stjernetreff 2005.]

*** Innledning. ***

Variable eller lysforanderlige stjerner er blitt studert i flere hundre
år. Den første dokumenterte oppdagelsen av en variabel stjerne (utenom
novaer og supernovaer) var i 1596 av den langperiodiske stjernen Mira
Ceti. Forandrerlige stjerner har hatt stor betydning i vår forståelse
av universet, det være seg som avstandsindikatorer, samt at de har gitt
og fortsatt gir informasjon om stjerners masser, diametre, indre
oppbygning og livsløp.

*** Motivasjon. ***

Det å observere og ellers studere variable stjerner er interessant av
flere grunner. Slike studier kan ha en betydelig vitenskaplig og
pedagogisk nytteverdi, man kan utlede mye informasjon om de objektene
man studerer og under dette arbeidet kan man lære mye om hvordan man
håndterer "virkelige" data. Siden det i mange tilfeller bare stilles
beskjedne krav til astronomisk utstyr og faglig bakgrunn er dette et
ypperlig arbeidsfelt for hobbyastronomer. For mange spiller også
opplevelsesaspektet en stor rolle. Det finnes f.eks. variable stjerner
som kan oppvise dramatiske og tildels uforutsigbare lysvariasjoner over
kort tidsskala (fra timer og ned til sekunder).

*** Typer av variable stjerner. ***

I dag kjenner man titusenvis av variable stjerner. De er av mange
typer, men mange av stjernene faller inn i noen få hovedgrupper.

(1) Formørkelsesvariable. Dette er dobbeltstjerner som varierer ved at
     den ene stjernen periodevis dekker (formørker) den andre. To slike
     objekter er Algol i Perseus og Beta i Lyren. Ved å studere slike
     systemer er det i prinsippet mulig å utlede bl.a. diametre og
     masser til enkeltstjernene.
(2) Pulserende stjerner. Her har vi enkeltstjerner som varierer mer
     eller mindre periodisk pga. pulsasjoner i stjernen. Innen denne
     kategorien har man bl.a. langperiodiske mirastjerner, klassiske
     cepheider og dvergcepheider. Cepheidene kan brukes som
     "avstandsmålere" bl.a. pga. en klar sammenheng mellom periode og
     virkelig (absolutt) lysstyrke.
(3) Kataklysmiske variable. Dette omfatter ofte trange dobbeltsystemer
     hvor det foregår masseoverføring fra den kjølige komponenten og
     til en skive rundt den varme stjernen. Denne skiven blir oppvarmet
     og resultatet kan bli en midlertidig lysøkning som gjentar seg
     med kortere eller lengre tidsrom (dvergnovaer og novaer).
     Supernovaer oppviser svært kraftige utbrudd som resultat av en
     indre kollaps av massive stjerner. De kan sees og brukes som
     avstandsindikatorer til store avstander i universet, men noen
     supernova er ikke med sikkerhet sett i vår galakse siden 1604.

Felles for objektene i kategori (2) og (3) er at det dreier seg om godt
utviklete og forholdsvis gamle stjerner og stjernesystemer. Det finnes
naturligvis også yngre stjerner som er variable, men heldigvis for oss
har Solen vært en meget stabil stjerne og er fortsatt ventet å være
det i lang tid.

*** Observasjoner av variable stjerner. ***

Det er mest aktuelt med lysstyrkemålinger av variable stjerner. Dette
kan gjøres visuelt med øyet som lysdetektor eller med en elektronisk
"lyssamler" (fotoelektrisk fotometer eller CCD-kamera). Visuelle
observasjoner er forholdsvis enkle å utføre men er begrenset av øyets
lysfølsomhet og evne til å skille små lysstyrkeforskjeller. Med CCD kan
man måle nøyaktigere og registrere svakere objekter men her stilles det
større krav til utrustning og observatørens kompetanse. Felles er det
dog at man til et tidspunkt fastlegger lysstyrken til en variabel
stjerne i et gitt lysstyrkesystem. Avhengig av formålet kan disse
lysstyrkene fastlegges relativt eller absolutt som f.eks. V-magnituder.
Gode observasjoner er imidlertid betinget av gode observasjonsrutiner
og gode data for sammenligningsstjerner og andre referanseobjekter.

Blant stjernene som kan sees uten kikkert er det en håndfull som
oppviser tydlige lysvariasjoner, mens det er hundrevis som kan
observeres gjennom mindre amatørteleskoper.

*** Bruk av lysstyrkemålinger. ***

Når man har samlet en serie lysmålinger av variabel stjerne kan
resultatet presenteres grafisk som en såkalt lyskurve der lysstyrken
er gitt som funksjon av tiden. For stjerner som varierer syklisk kan
man fastlegge størrelsen på lysvariasjonene (amplituden), samt perioden
fra f.eks. tidspunkter for lysmaksimum. Hos objekter med mer
kompliserte variasjoner (med flere perioder) kan enkeltsvingningene
finnes vha. matematiske teknikker som fourieranalyse. Sammen med mer
utfyllende observasjoner, f.eks. CCD-fotometri med flere filtre og
spektroskopi, kan man utlede fysisk informasjon (f.eks. temperatur) om
stjernen eller stjernesystemet.

*** Oppsummering. ***

Amatørastronomer har i lang tid ytet store bidrag i studiet av de
variable stjernene. Dette omfatter oppdagelser av supernovaer, novaer
og andre variable stjerner, samt det å bidra med oppfølgende studier.
Med den store teknologiske utviklingen de senere årene kan amatører nå
bidra på områder som tidligere var forbeholdt profesjonelle astronomer
med meget store teleskoper. Amatører har levert data av data av høy
kvalitet på typer av objekter som bare har vært kjent de siste årene.
Dette omfatter registrering av optisk etterglød etter gammaglimt (som
resultat av ekstremt krafige eksplosjoner i universet) og deteksjon av
ekstrasolare planeter gjennom passasjer foran moderstjernen. Også her
til lands har amatører bidratt innen alle de nevnte feltene.

Hobbyastronomer vil utvilsomt fortsatt være viktige aktører innen
variable stjerneastronomien i lang tid fremover.

Bjorn H. Granslo wrote:
> Birger Andresen hadde følgende spørsmål "off-list":
>
>>> Er det egentlig noen prinsippiell forskjell på CCD-observasjoner av
>>> variable stjerner med f.eks. SBIG og digitale speilreflekskameraer
>>> som f.eks. Canon EOS 350D?"
> ...
>
> Imidlertid har Carsten Arnholm og andre gjort gode lysstyrkemålinger
> med sort-hvitt webkameraer selv om de kun er 8-bits (256 gråtoner) og
> mangler kjøling. Dette kan være et alternativ til de som synes
> dedikerte CCD-kameraer blir for kostbare.

Bare en par supplerende kommentarer til det Bjørn Håkon sier her

a) De kameraene jeg har benyttet til dette er faktisk ombygd med
peltier-kjøling liknende dedikerte CCD-kamera, men under våre normalt kalde
forhold er det ikke alltid kritisk å benytte det med den Sony ICX424 CCD'en
kameraet har.

b) Problemet med sort-hvite webkamera er at det ikke finnes noen slike på
massemarkedet idag, og tilgangen på sort-hvite erstatnings-CCD'er har vært
vanskelig og litt for kostbar. Men nå finnes det en leverandør av slike
CCD'er til enkeltpersoner, og som tar en meget rimelig pris. Se her
http://www.artemisccd.co.uk/ccds.htm for dem som vurderer dette. Leveranse
til Norge er ikke noe problem.

Det er helt klart sterkt å anbefale å benytte sort-hvit CCD framfor
fargechip.

Mvh
Carsten A. Arnholm
http://arnholm.org/
N59.776 E10.457

Birger Andresen hadde følgende spørsmål "off-list":

|> Er det egentlig noen prinsippiell forskjell på CCD-observasjoner av
|> variable stjerner med f.eks. SBIG og digitale speilreflekskameraer
|> som f.eks. Canon EOS 350D?"
...
Håper det er OK for Birger at jeg videreformidlet spørsmålet til dette
forumet og her er en revidert versjon av mitt svar.
...
Ja. Monokrome astronomiske CCD-kameraer som SBIG ST-7 etc. er velegnete
til nøyaktig fotometri. Med et passende filter (f.eks. V-filter) foran
CCD-brikken kan man også måle i et standard magnitudesystem og da
blir det mulig å kombinere resultater mellom ulike CCD-observatører.
Dette kommer av at mange av CCD-kameraene har 65536 gråtoneverdier (16
bits), nær lineær lysstyrkerespons, meget god lysfølsomhet, samt kjøling
av CCD-brikken som resulterer en vesentlig reduksjon i bildestøyen.

Digital speilreflekskameraer som Canon EOS 300D etc., samt web-kameraer
og CCD-kameraer som leverer fargebilder, er ofte velegnete til å ta
flotte bilder, men er mindre passende til "vitenskaplige" formål som
astronometri og fotometri. Her er det kun aktuelt med grovfotometri
(fra øyevurderinger av hvor store stjernene opptrer på bildene) og i
beste fall med visuell nøyaktighet (0.1-0.2 mag. usikkerhet). Jeg har
i alle fall knapt sett magnitudemålinger som er gjort med kommersielle
digitalkameraer, mens det foreligger en stor mengde fotmetriske
registreringer med astronomiske CCD-kameraer.

Imidlertid har Carsten Arnholm og andre gjort gode lysstyrkemålinger med
sort-hvitt webkameraer selv om de kun er 8-bits (256 gråtoner) og mangler
kjøling. Dette kan være et alternativ til de som synes dedikerte
CCD-kameraer blir for kostbare.

                                  Med vennlig hilsen
                                   Bjørn H. Granslo